Tid for bekjennelse: Jeg har aldri vært den som klaget over problemene mine til noen, spesielt ikke om vektøkningen og søtsuget…
Men folk kunne se det på meg. De visste det.
Jeg lot som jeg ikke brydde meg.
Men denne belastningen har fulgt meg så lenge jeg kan huske det, og diktert min glede og selvfølelse…
Likevel, dette er noe jeg bare MÅ dele.
Hvis min historie kan hjelpe bare én person der ute, er det hele verdt det for meg.
Noen ganger går ikke livet som planlagt.
Jeg har alltid trodd at jeg hadde vekten under kontroll, selv med søtsuget mitt.
Jeg spøkte om at jeg kan stoppe å spise godteri når jeg selv vil.
Men etter en viss alder begynte søtsuget å ta overhånd.
Vekten min begynte å krype oppover. Det var sakte i starten, men plutselig følte jeg at jeg våknet opp tyngre enn før.
Til tross for at jeg spiste mindre og prøvde å holde en god treningsrutine, gikk jeg uforklarlig opp 26 kilo over to år.
Vekten hadde bare festet seg, spesielt rundt magen og på armene.
Mine venner har prøvd alle slags dietter og det har funket for dem. Men jeg følte at jeg satt fast.
Men det som skremte meg mest..…
var at jeg ikke engang var klar over hva som var problemet.
Folk sier, «det er det som skjer når du blir eldre.»
Jeg ser den. Kroppene våre forandrer seg, og å gå ned i vekt blir vanskeligere.
Men at jeg gikk opp så fort… det ga bare ikke noen mening for meg.
Jeg tenkte at jeg gjorde noe galt. Så jeg startet å prøve alt mulig.
Lavkarbo, faste, glutenfri… hva som helst. Jeg begynte til og med å trene mer, som pilates og å sykle til jobb.
Men vekten rørte seg nesten ikke.
Jeg spøkte, «hvis dette var for 20 år siden ville jeg kommet meg i form og være full av energi nå!»
Men jeg ga ikke opp. Jeg prøvde også naturlige ting, som urter og til og med akupunktur, i håp om at noe skulle få kroppen i gang igjen.
Jeg hadde dager hvor jeg følte meg mer opplagt, men å gå ned i vekt føltes umulig.
Det slo meg virkelig en dag, jeg var på prøverommet og prøvde klær som ikke passet.
Jeg følte meg fanget i noen andres kropp, flau over å se meg selv i speilet.
Å kjøpe klær en størrelse større ble den nye normalen og det var alt annet enn ok.
Det var et øyeblikk, helt alene med en kjole der glidelåsen ikke ville gå opp, med brennende armer, da jeg tenkte: «Sånn kan det ikke være.»
Jeg ville ikke fortsette på denne måten, se tallene på vekten stige og føle meg maktesløs.
Jeg ville ikke gå denne veien.
Det ble klart for meg: å bare akseptere dette var ikke alternativet for meg.
Jeg tok en kaffe med en venninne en dag.
Hun er eldre enn meg, men har på en eller annen måte trosset den aldersrelaterte vektøkningen som virket uunngåelig for oss andre.
Hun var ingen treningsnarkoman eller streng på kostholdet, men hun utstrålte helse.
Hun sa, «det har ingenting å gjøre med sinnssyke dietter eller det å bo på et treningssenter. Å elske godteri er greit, men sukker… det er overalt. Vi merker det ikke engang.»
Det slo meg hardt. Mine «sunne» valg var ikke så sunne likevel. Den «sunne» snacksen, «sunn» godteri… De var fylt med sukker jeg ikke visste om engang.
«Å kutte ned på raffinert sukker forandret alt for meg», forklarte hun, «og det merket jeg først da jeg prøvde en sukkerfri utfordring.»
Etter det hjalp hun meg å virkelig se på kostholdet mitt.
Og det sjokkerte meg… at sukkeret gjemte seg i all åpenhet.
Mine snacks, drikken min, til og med «gode» matvalg var fylt med det.
Inspirert bestemte jeg meg for å kutte ned på sukkeret også. Ikke ved å følge en streng diett, men ved å være mer bevisst på hva jeg spiste.
Jeg trengte virkelig hjelp med å finne balansen.
Så jeg startet utfordringen hun anbefalte…
Da jeg startet denne utfordringen begynte ting å endre seg.
Men jeg kan innrømme det. I starten var jeg litt bekymret.
Måltidene så bra ut, men jeg var redd for å spise for mye.
Tre måltider og to snacks om dagen? Det hørtes mye ut.
Bør jeg ikke spise MINDRE for å gå ned i vekt?
Men denne utfordringen var annerledes. Det var ikke bare om å kutte ut sukker. Det var om å balansere alt annet også.
Mens dager ble til uker og utfordringen tok slutt, oppdaget jeg noe fantastisk. Det fungerte!
Det handlet ikke bare om å spise mindre sukker. Det handlet om å spise riktig. Mat som mettet meg og holdt søtsuget unna.
Når utfordringen var over, kun få uker senere, hadde jeg gått ned 16 kg.
Det var fordi jeg spiste mat som faktisk jobbet med kroppen min, og ikke imot den…
✅ Jeg startet å gå ned i vekt. Endelig.
Nå er jeg over 22 kg ned.
Jeg kan ikke forklare hvor deilig det føles.
Klærne mine passer igjen…
Og mens jeg fortsatt har noen kilo til å bli kvitt, ser jeg mye mer trent ut.
Jeg la til enkle hjemmeøvelser i treningsrutinen min, noe som forbedret resultatene mine (som er en fin bonus, men ikke nødvendig).
Men mer enn tallene, er det toningen i armene og magen, og styrken jeg har fått, som begeistrer meg.
✅ Energinivået mitt gikk opp.
Jeg sleper meg ikke lenger gjennom dagen.
Det hjelper at jeg ikke har så mye vekt å bære rundt på lenger.
Men jeg pleide å skylde på trettheten min for alt annet enn mitt søtsug.
Riktig ernæring – og å kutte ned på sukker – er nøkkelen til å føle seg energisk og levende.
✅ Jeg har ikke søtsug lenger.
Sukkerutfordringen har redusert søtsuget mitt drastisk. Det er som om jeg har brutt ut av en syklus jeg aldri trodde jeg skulle komme ut av.
Jeg innrømmer at jeg trodde jeg måtte slite meg gjennom det og fullstendig kutte ut søtsaker, men det var en jevn reise som introduserte små vaner som jeg kunne opprettholde på lang sikt.
Nå finner jeg glede i mat som jeg tidligere ignorerte – mat som nærer og tilfredsstiller meg uten sukkerkrasj.
Det handler ikke bare om å spise mindre sukker, men om å like hva jeg spiser. Hvert måltid føles som et valg for helsen min.
✅ Jeg har aldri følt meg mer selvsikker.
Det har vært en merkverdig forandring på humøret mitt og den mentale helsen generelt. Jeg er mer meg selv enn jeg har vært i årevis!
Jeg er ikke lenger trøtt, og det dårlige humøret har blitt erstattet med en jevn strøm av positivitet og energi.
Denne reisen har gjort underverk på min selvfølelse. Å gå ned i vekt er en ting, men å få opp selvtilliten, det er uvurderlig!
Først, fylte jeg ut en quiz for å starte sukkerfri-utfordringen.
Denne quizen var nøkkelen til å låse opp en plan som var skreddersydd for meg, og som fjernet all gjetting fra kostholdet mitt og fokuserte på søtsuget mitt.
Etter det fikk jeg utfordringen og klarte å gå ned litt over 16 kg innen slutten.
Til slutt fullførte jeg utfordringen og bestemte meg for å beholde den skreddersydde planen, siden vekttapsmålet mitt var mer enn 20 kg. Nå, etter bare noen måneder, har jeg gått ned over 22 kg.
Og her er hva jeg har lært: min reise, er min alene. Vi har alle forskjellige kamper med cravings, vekt, og i mitt tilfelle sukker.
Derfor er det så viktig å finne en vei som er helt unik for deg.
Jeg håper bare at du gir deg selv denne sjansen … Du fortjener den forvandlingen som kommer med denne sukkerfrie-utfordringen.
Det er risikofritt – en enkel sukker-detox. Jeg forteller alle mine venner om den… Gi det et forsøk!
Takk for din kommentar
Høres inspirerende ut
Jeg elsker sjokolade, så jeg føler jeg trenger dette. Hjelp.
Jeg har nettopp startet dette og kan helt forstå hva som skjedde med kroppen min da og nå. Kroppen min begynner å bli tonet, jeg mister centimeter nå, og snart er jeg sikker på at kiloene vil gli bort. Man skjønner ikke hva sukker og mat med stivelsesinnhold gjør med kroppen vår.